Sovjetisk underground

De som er kjent med rissikk politiske utvikling vet at det var en lang rekke kunstnere som var kommet på kant med myndighetene fordi de ikke ville tilpasse seg den sosialistiske realismens tvangstrøye. Deres bilder og skulpturer smuglet mange utelandske korrespondenter ut. Blant den var Jan Otto Johanssen. Mange av hans venner, som den kjente Ernst Njeizvetnj, ble hele tiden trakassert av KGB før han dro i landflyktighet. Det gjorde også mange andre kunstervenner. Blant andre som Jan Otto Johanssen var kjent med og anskaffet de og han bilder av, var Aleksander Kalugin, Boris Birger, Vjacheslav Kalinin, Viktor Kulbak og nesten blinde Vladimir Jakovlev.

I dag fortoner denne uoffisielle sovjetkunst seg som om det var evigheter siuen. De fleste av disse kunstnere er for lengst forsvunnet i vestlige kunstmiljøers malstrøm, hvis ikke de gikk til grunne i den har5de sovjetiske virkelighet. Men deres kunst eksisterer, på museer og private hjem, og de har fått sin plass i kunsthistorien.

Kommunsimens fall og Sovjetunionens oppløsning for 15 år siden skapte en helt ny virkelighet også for russiske kunstnere. Kunstnere kunne male som de selv ville.

Vulgærkapitalismens gjennombrudd skapte en ny virkelighet som kunne oppleves like vanskelig, om enn på en helt annen måte, enn sovjetdiktaturet.
Kunstnere ble ikke lenger tatt på alvor på samme måte som da de ble forfulgt. Når en kunstner blir forbudt eller settes i fengsel, blir han eller hun virkelig tatt på alvor.

I en verden der absolutt alt er tillat og det de nyrikes pengebinger som avgjør, i Russland som i Norge, kan det bli kummerlige kår for seriøs kunst og kultur.

I den utsillingen vil vi presentere dere to kunstnere som tilhører ”underground” og som flyttet utlandet eller forsvant uten å lage noen spor etter seg, selv om de var kjent hjemme og utlandet i kunstverden i sovjetperioden. De er Vladidmir Rebrov, f. 1952 som har flyttet til USA og …., som enten døde av håpløshet eller ble fanget i et psykiatrisk sykehus. Hvem vet…?